Har blitt en liten stund siden sist jeg skrev nå. Ute har det blitt virkelig sommer. Jeg og Lillian er alene hjemme. Så tiden har gått med til venner og også litt jobbing. I dag skal jeg til Dan på en liten 18. års feiring. Men tviler på jeg blir serlig lenge, siden jeg skal på jobb i mårra.
I går fant jeg ut at jeg skulle logge meg på nettby en liten stund, og da hadde en av de jeg skal gå i klasse med til høsten skrevet til meg. Så det var veldig hyggelig! Er spennende å bli kjent med nye folk synes jeg... !
Jeg kom inn! Jeg er reddet!
Til høsten skal jeg på skoleskipet Gann, på elektriker kurs, før jeg begynner som lærling i handelsflåten om ca et år..
Jeg skal derfor, fra høsten av føre en fulstendig blogg om hvordan livet på sjøen er.
Glenn
Jeg har googlet litt de siste dagene. Og har virkelig ikke funnet noen gode blogger om livet på suplybåt. Det kan jeg ta meg av! Men da må jeg først komme meg inn på kurset. Det betyr nemmelig veldig masse for meg. Og til mer jeg tenker meg om, til mer lyst har jeg til å jobbe på suplybåt. Jeg virker kansje en smule desperat. Men dette er kansje min eneste sjanse til å få gjort det jeg virkelig har lyst til!
Dette er kansje min siste sjanse til å følge i fotsporene til mange i familien min. Men akkurat her og nå så virker det som om det er 100 år til det skal skje noe. Men jeg satser på at jeg vet mer om ikke så alt for mange dager!
Og ja, jeg har en god magefølelse :-)
Fikk mail fra opplæringskontoret for maritime fag på onsdag sist uke. Der kunne de berette at jeg ikke får lærlingsplass i marinen, men muligens i handelsflåten (syplybåt). Det er da egentlig en gladmelding for meg!
Det er da ingen hemmelighet at jeg da både får bedre betalt og mye bedre forhold ombord!
Ihvertfal så håpet konsulenten på at han kunne komme med et mer sikkert svar på fredag. Men fredagen kom og jeg hørte ikke noe mere fra dem. Det er da egentlig ganske typisk opplæringskontor. De har det med å være veldig treige. Men på en annen side beviser det da at jeg høyest sannsynlig er med på kurset!
Det blir jeg da ganske stolt av. 90 søkere og 20 plasser! Så nå gleder jeg meg egentlig til den kommende uken!
Så skal jeg ikke se bort ifra at det blir skoleskipet Gann på meg til høsten, og at jeg mønstrer på som Elektrikerlærling for ett eller annet rederi i May til neste år!
Bildet viser den fantastiske nye X-bowen til Eidesvik. Viking Poseidon. Den har eg lyst til å jobbe på :-)
Det måtte da komme ett lite innlegg til deg fra meg også. Jeg blir rørt når jeg leser bloggen din. Egentlig har jeg ikke så stor interesse av å lese andres blogger, men din sin er noe for seg selv.
Du har massiv støtte. Jeg blir rørt av hvordan folk stiller opp. I bloggen din, og spessielt på facebook, gruppen din der er nå oppe i 13. 000 medlemer på tre døgn.
Jeg håper at hjelpen og støtten du får der, kan hjelpe deg og familien din, til å se lyset i mørket.
Jeg blir spessielt glad når jeg ser disse hvor mye tid Edgar Antonsen, Anne Marthe Strand og ikke minst Linn Bach Wikan har brukt de siste dagene på å hjelpe deg.
Jeg har også sett eksempel på at folk fra Sverige, må ha mer informasjon om bankkontoen for å kunne overføre penger til kontoen, fra Sverige. Eller vanlige mennesker som har erfaring og fåreslår andre plasser hvor du kan behandles. Dette beviser at det fremdeles finnes mye godt blandt folk. Selv i 2009 har ikke vi kommet så langt at vi har sluttet å bry oss om hverandre. Det er både betryggende, og bra!
Du får kansje kritikk av noen som mener at det blir helt feil å gi pengestøtte til en person, siden den personen ikke er den eneste som lider av sykdomen. Ikke bry deg om dette. Det som skjer nå med deg fører til at temaet rundt kreft kansje blir mindre tabubelagt i fremtiden! Og det er viktig med tanke på senere innsamlingsaksjoner, til forskning på og behandling av kreft.
Jeg håper bare at det ender godt for deg og dine Regine.
Ironmaid
Egentlig, helt siden jeg var liten har jeg hatt et ønske om å kunne jobbe på havet. Bestefar jobbet på Hurtigruten, Pappa er maskinist i Eidesvik. Tante jobber også på båt.
Hele følelsen virker utrolig fristende.
Mange vil nok sikkert ikke si seg enig i at du er serlig fri på en båt. Siden det ikke går an å komme seg vekk fra folk på samme måte som du kan på land. Men for meg virker altså dette som en fristelse. Eller, kansje mer som en besettelse.
Det store spørsmålet nå er om jeg kommer meg inn på kurset jeg har søkt til høsten. Jeg har etter to ar på VGS med Elektro, søkt meg videre under det maritime opplæringskontoret i Maritimt Opplæringskontor som er et samarbeidsorgan mellom rederiene i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder (www.maropp.no). Av 90 søkere skal 20 inn i varmen.
Dersom jeg kommer inn, skal jeg i ni måneder på skoleskipet Gann først. Etter det blir det marinen.
Hvorfor velger jeg marinen? Hvorfor ikke??
Jeg får fullført førstegangstjeneste og fagbrev som skipselektriker på 21 mnd. Og etter det har jeg ingen tjenestetid i Forsvaret , og en av de beste utdannelsene man kan ta (da tenker jeg på yrkeslinjen). Det er også mye lettere å komme seg på land igjen som skipselektriker, en det er å komme på båt om du er vanlig elektriker. Det kan være lurt å innse.
Utplasseringsperioden min på skolen har jeg tilbragt på Langsten verft i Tomrefjorden, der har jeg bla. vert med å jobbet med den nyeste og største båten til Farstad Shipping - Far Samson. Det har vert en opplevelse uten like. Skipet er 121,5 meter langt og 26 meter bredt. Den har også en trekkaft på 423 tonn!!!
Men men, i mellomtiden må jeg både på Gann og i Marinen... Dersom jeg i det heletatt kommer inn på kurset!
Jeg har egentlig alltid likt å skrive. Jeg har ikke skrevet så mye oppgjennom, men litt har det alikevel blitt.
I bandet våres var jeg en av låtskriverene. Skal ikke gå nermere inn på det nå. Men en del gode tekster ble det!
Bandet heter Dark Matter. For tiden er det ingen aktivitet i bandet (alle er opptatt med andre ting). Eldste medlemmet er 21 år og går sivilingeniør på høgskolen i Ålesund. Han er vel en av de råeste gitaristene jeg har møtt noen sinne.
Jeg spiller selv gitar, og alt jeg kan på gitar har jeg lert alt av ingeniøren.
Jeg husker ikke helt når jeg begynnte å spille gitar, men det jeg husker er at den dagen jeg begynnte, våknet jeg og tenkte: I dag skal jeg lære meg noe nytt...
Så siden den gang har det gått i gitar og musikk. Om dere synker så dypt at dere lurer på om jeg er flink å spille gitar, så hater jeg å skryte meg selv opp i skyene. Jeg nøyer meg med å si at det er en fantastisk hobby, som har ubegrensede muligheter.
Om du derimot er gitarentustiast selv lurer du vel kansje på hvilket gitarutstyr jeg har? Her er svaret:
AMP:
ENGL Screemer H50
CAB:
Marshall 1922 Cereston
Effect:
Boss Gt-8 Multieffect (hadde, men er nå solgt)
Tonelab LE
Boss - DD3
Boss Metal Zone
Gitar:
En Liten Dean Kassegitar
Fender Stratocaster Mexico 91 (ikke lenger orginal) Mikrofoner er byttet ut i to SRV mikker, og en Seymour Dumcan Hum.
Tom Anderson Classical. Produsert i California 31.12.04b (om jeg ikke husker helt feil)
Altså siden det står en "b" bak datoen er det fordi at det var den andre gitaren som ble produsert den dagen.
Andersen gitaren er foresten ikke min, det er pappa sin, men jeg låner den... ;-)
På ønskelisten min står en Ibanez JEM -7V WH
Og en Dave Murray signatur Jackson
Da kan dere få gjette hvilken musikksjanger jeg havner under?
Hint, ELSKER 80-Tallet!!
